tekst & foto:
Artikkelen stod i Strømmestiftelsens magasin Hjelp til Selvhjelp nr. 3 - 2000
Skrevet av
Egil Mongstad
|
Et fantastisk år
Herbert Byaruhanga har gått over de sju fjellene i Bergen. Han har kjørt telemarkski i Østerrike, og gått langrenn i Telemark. For et år siden hadde han ikke en gang sett snø.
30åringen fra Kisoro, vest i Uganda, er med i Strømmestiftelsens Act Nowprogram og har vært student ved Sagavoll Folkehøgskole i Gvarv i Telemark det siste året. Herbert har vært elev ved KRIKlinjen på folkehøgskolen. Hjemme i Uganda var han KRIKkoordinator i Muhabura bispedømme. Han organiserte et aktivt ungdomsarbeid innenfor bispedømmet. På Sagavoll har han fått ny kunnskap og innsikt i å fortsette arbeidet når han er hjemme i Kisoro.
Vinter
- Klart det var spennende å komme hit. Litt visste jeg om Norge. Jeg har venner her som har besøkt Uganda og har arbeidet som Act Now'ere i bispedømmet der jeg kommer fra. Men likevel var det nytt for meg å komme hit. Og jeg var faktisk litt urolig for å møte årstidene og spesielt vinteren, forteller en smilende Herbert på gebrokkent norsk.
Ny kunnskap
Han er svært glad for sjansen han fikk til å komme hit. - Det har vært et viktig år for meg. Jeg har lært mye om det å drive KRIK-arbeid, om organisering og planlegging, og jeg har fått ny bibelkunnskap. Tre uker har han brukt i vår til å besøke KRIKlag landet rundt, og kontakten med andre KRIKere landet over har vært gull verdt. Dessuten har jeg deltatt på ulike kurs og jeg har fått ny og nyttig kunnskap jeg kan ta med meg hjem til Uganda, forteller han.
Herbert trekker fram sykurset og kurset i førstehjelp som han har vært med på. Dessuten har han hatt et kurs i entreprenørskap som han mener han vil ha svært god nytte av når han kommer hjem. Samtidig håper han at studentene i Norge har lært noe gjennom møtet med ham.
- Jeg har i alle fall fått mange gode venner. Alle ønsker at jeg skal skrive til dem. Men berre portoen til 120 elevar vil koste meg mye, sier han og smiler.
O'høye Beskytter
Oi! Jesus. Jeg holdt på å glemme han. La meg bare få sagt det med en gang. Det er samme om du tror eller ei. Men Skjærgårds hadde aldri vært om det ikke var for Jesus. Som kristen var det deilig å se så mange andre kristne på en plass. Fellesskapsfølelsen var stor. Jeg tror mange dro hjem med hevet hode, renset sjel og nytt mot til kampen mot den onde….
Utfordra av fattigdommen
DHerbert kommer fra en fattig familie hjemme i Uganda. Han vet hva det er å være sulten. Foreldrene livnærer seg av det lille jordstykket på to mål som de har rundt huset sitt, og det var ikke alltid det var mat nok hjemme til å brødfø hele familien. Herbert har tre brødre og fem søstre. Den eldste broren hans er uten arbeid. Faren har ikke råd til å sende alle barna på skolen, og noen av søstrene til Herbert må være hjemme.
- Jeg ønsker at jeg kan hjelpe foreldrene mine med utdanning til søstrene mine når jeg kommer hjem, sier Herbert.
Han både gruer og gleder seg til å komme tilbake til landsbyen sin utenfor Kisoro. Han har sett mye som han gleder seg over her i Norge, men er samtidig urolig over materialismen her i landet.
- Følgene av velstand er at man ikke trenger Gud. Folk har alt de trenger og tar ikke hensyn til Skaperen og religionen, mener Herbert, som ønsker å studere teologi når han kommer hjem.
Han blir utfordret av fattigdommen, og særlig etter at han kom hit.
- Nå skjønner jeg mer lignelsen om den rike mannen og Lasarus. Når jeg tenker på mitt eget land og mitt eget folk, tenker jeg at vi i alle fall skulle hatt noe mer slik at vi kunne hjelpe oss selv, sier Herbert som ikke er urolig for hva året i velstanden har gjort med ham.
- Det er bare slik det er det. Jeg har hatt et fantastisk år her. Jeg har lært mye og skal nå hjem til mitt. Det utfordrer meg for jeg vet at spranget er stort, samtidig som det blir fint; for i august skal jeg gifte meg, sier Herbert..
PS
Hvis det er noen av dere der ute som vet noe nytt om Herbert så send en liten oppdatering til mail@steindau.com (red. mrk.)
|
