tekst:
erlend.friestad
@steindau.com
foto:
ranveig.boe
@steindau.com
oyvind.ruud
@steindau.com
Se alle bildene fra Skjærgårs. De finner du i galleriet [klikk her]
|
Skjærgårds
alltid i mitt hjerte
Vi gledet oss alle til å møte igjen våre kjære fra Sagavoll. Det var mange vi ikke hadde sett på én måned og tre uker. Folk lengtet seg syke etter Sagavoll. Da var det godt å se hverandre igjen. Det gjorde de lange mørke månedene fram til fjorårstreffet litt lysere.
Det var ventet en del eks-kvasi-telemarkinger til KristenNorges store Sommerhappening. 50-60 stykker. Minst! (77 stk. red. anm.) Og slik ble det. Overalt hvor en snudde seg kunne en se en svart hettegenser med den berømte S'en. Andre folkehøgskoleelever skulte misunnelig på oss og angret seg syke på at de valgte Fredtun, Birkeland eller Rønningen framfor Sagavoll, skolen med stor S.
Du-durrru!
Når vi var så mange på et sted, skulle en tro at det var enkelt å samle alle til en heidundrende fest. Men slik ble det dessverre ikke. Mye skjedde, så det ble med kortere eller lengre møter med enkeltpersoner og grupper. Personlig savnet jeg noe av folkehøgskolementaliteten. Hvor var alle klokka halv fem søndagsmorgen da jeg var interessert i å finne på noe? Noe sier meg at noe var snudd på hodet?
Men et øyeblikk, noen ganske korte minutter, vil gå inn i historien som det øyeblikket da våre sjeler forlot kroppen, fløy opp i himmelen, samlet seg og smilte. Konferansier Jan Erik begynte å synge "I believe I can fly" med sin fløtepusstemme. Og den sangen kunne vi, så vi sang med.
Så sa Jan Erik, Du-durrru! ... Vi svarte, Hei!
Stereofish og Sado Ragavoll
Vi fikk vist oss fram på andre måter også. Sado Ragavoll fikk sin debut over eteren da de fikk sende en ½-time på festivalradioen. Nedslagsfelt: 25.000 potensielle lyttere. Hvor mange som egentlig hørte på er en annen sak. Det var et av mine mange store øyeblikk på festivalen. Andre hadde sine høydepunkter.
Musikken. Jeg holdt på å glemme den. Det var jo derfor mange reiste. For å oppleve noen av de beste kristne artistene både nasjonalt og internasjonalt. Stereofish fra Bergen klarte å sette fyr på scenen etter et heftig fyrverkeri av et sceneshow. Narnia fra Sverige, brølte oss inn i himmelen. Kevin Max fra DC-Talk sang Halleluja av Leonard Cohen. I Safari sang det enkelte kjentfolk. Det hele var rett og slett en god, salig blanding av musikk for enhver smak. De som hadde behov for det, kunne få med seg tolv timer med konserter i døgnet om de ville.
O'høye Beskytter
Oi! Jesus. Jeg holdt på å glemme han. La meg bare få sagt det med en gang. Det er samme om du tror eller ei. Men Skjærgårds hadde aldri vært om det ikke var for Jesus. Som kristen var det deilig å se så mange andre kristne på en plass. Fellesskapsfølelsen var stor. Jeg tror mange dro hjem med hevet hode, renset sjel og nytt mot til kampen mot den onde….
Neste sommer
De som var sene med å reise hjem fikk med seg da familien Sørhus fra Tynset deltok i beachpartykonkurransen. De tapte. (Sindre skulle vært der). Etter litt gravende journalistikk kan jeg avsløre at Sørhuslaget ble utsatt for sabotasje.
Uansett. Skjærgårds vil, for meg, stå som et av de kjæreste sommerminnene. Det var absolutt et høydepunkt. Venner, musikk, fellesskap, frihet, gjensyn, sol, sommer, litt regn, nugatti, havregrøt, maur. Uansett. Dette må gjentas. Jeg traff fetteren til en kamerat. Han gikk på Valdres for tre år siden. Han var der sammen med sine skolekamerater. Si etter meg: "Det skal vi også klare!" Når neste sommer kommer, skal vi atter være der og synge gamle sanger om igjen.
Sagavoll - alltid i mitt hjerte.
|
